Flau over å være toppidrettsutøver

Jeg må ha det preparatet NÅ, de bruker det i USA! En profilert, populær norsk utøver med internasjonale meritter snakket desperat til meg. Året var 2000, og vi stod på hver vår side av disken på et apotek hvor jeg jobbet ved siden av farmasistudiene. Det nærmet seg en svært viktig konkurranse for utøveren. Jeg verken kunne eller ville bestille preparatet fra USA, og utøveren skjelte meg ut. Til slutt ba sjefen min utøveren om å forlate apoteket. Vel er historien gammel, men jeg nevner den for å poengtere at det ikke bare er utenlandske utøvere som gjør meg flau.

Toppidrettsutøvere er et gjennomsnitt av befolkningen, på alle andre områder enn idrettsprestasjoner. Toppidrettsutøvere kan ha plettfri vandel, men de kan også kjøre for fort og i fylla, utøve voldshandlinger, snyte på skatten eller trikse med statsborgerskap. De kan i tillegg bli tatt i doping; et område hvor vi ikke bryr oss like mye om hva gjennomsnittet av befolkningen bedriver.

Mannen i gata kjøper og tar kosttilskudd, slankepiller og proteinpulver, uten å stille krav til dokumentasjon av innhold, effekt og bivirkninger. De jager et bedre liv med mindre smerter og plager, eller forandret kropp. De går kanskje bak ryggen til legen sin. Hva har de å tape? I beste fall kaster de penger ut av vinduet. I verste fall spiser de noe som gjør helsa deres dårligere, enten alene eller fordi stoffet ikke bør kombineres med legemidler de bruker. Tilsvarende oppførsel ser vi hos et ukjent antall toppidrettsutøvere. De kjøper og tar kosttilskudd eller medisiner uten å stille krav til dokumentasjon av innhold, effekt og bivirkninger. De jager bedre prestasjoner. De går kanskje bak ryggen på idrettslegen sin: Der folk flest tror på Snåsamannen, oppsøker norske toppidrettsutøvere en kvakksalver i Østfold. Hva har de å tape? I beste fall kaster de penger ut av vinduet. I verste fall spiser de noe som gjør helsa deres dårligere, eller de blir tatt i doping.

Denne uka er jeg flau over å være toppidrettsutøver. Jeg forventer mer av mine kollegaer enn av mannen i gata, når det gjelder kritisk sans til hvilke stoffer de putter i seg. Jeg kjøper ikke holdningene: «Meldonium var ikke forbudt, så jeg prøvde ut om det hadde en effekt». Hjertemedisiner er for syke mennesker. Hva i huleste tenker de med, friske utøvere som prøver det ut? Jeg kjøper ikke forsvarstalene: «Det var jo tillatt å bruke meldonium i 2015». Jepp, det stemmer, men nå er det forbudt, etter en grundig prosess hos WADA. Og da er det ikke sånn halv-forbudt i en overgangsperiode. Beklager. «Jeg fikk ikke med meg at stoffet ble satt på dopinglista». Den årlige oppdateringen 1.januar byr sjelden på omfattende endringer. Men, det er klart, hvis pilleboksene er mange blir det mye å holde styr på. «Jeg prøvde det, men det hadde ingen effekt.» Hvordan vet man sikkert om noe har en effekt, i en kropp der et uendelig antall variable påvirker prestasjonen? Jeg kjøper ikke bortforklaringene: «Jeg trengte medisinen», angivelig på grunn av en rimelig søkt diagnose som utøveren kanskje betalte både lege og advokat for å bekrefte. Utøvere har selvsagt lov til å motta behandling for sykdom, og kan søke om medisinsk fritak for å få lov til å bruke stoffer som står på dopinglista. Man kommer dog ikke så langt med å dikte opp diagnoser i etterkant av en positiv dopingprøve, og slik må det faktisk være hvis vi skal nærme oss en ren idrett.

Hvor langt bak doperne ligger WADA? Hvilke andre stoffer som foreløpig ikke står på dopinglista, er i utstrakt bruk internasjonalt? Troverdigheten til internasjonal toppidrett er så lav at ingen lenger blir overrasket over neste dopingsak. Var det bedre før? Var det verre før? Vi vet ikke sikkert. Vi vet bare at det er for dårlig nå, og ingen kan innerst inne tro på nullvisjonen for dopingbruk. Jeg tviholder på hypotesen om at omfanget av doping i en idrettsgren er proporsjonalt med graden av «fame & fortune» for grenen, og føler i så måte at jeg har valgt en ok idrett.

Meldonium har vært tilgjengelig uten resept i flere land i Øst-Europa. Reseptfritt betyr ikke effektfritt eller bivirkningsfritt. Medisiner er beregnet på syke mennesker, uavhengig av krav om resept. Paracetamol er reseptfritt i Norge, men likevel dødelig. Hva om paracetamol eller et annet reseptfritt legemiddel i Norge ble hevdet å være prestasjonsfremmende? Det stod ikke på dopinglista, og var lett tilgjengelig. Kanskje ville en rekke norske utøvere ha brukt det? Antagelig, for vi er ikke nødvendigvis så mye bedre enn alle andre. Men det er mulig vi hadde vært flinkere til å kaste pilleboksene den dagen stoffet ble satt på dopinglista, takket være et mer omfattende antidopingarbeid og bedre kommunikasjonsrutiner enn mange andre land.

Den dagen jeg ble skjelt ut på apoteket, mistet jeg trua. Hvis denne kjernekaren av en utøver jager marginer i gråsonen, hva gjør da andre jeg ser opp til? På det samme apoteket leverte jeg samme år ut til en norsk idrettslege preparater som i beste fall skulle brukes til forskning eller beredskap, men som i verste fall ble brukt til å hente marginer i gråsonen. Som ung farmasistudent hadde jeg ikke guts til å spørre. Jeg håper jeg ville ha fått et ærlig svar.

6 thoughts on “Flau over å være toppidrettsutøver

  1. Yngve Skogstad

    Veldig enig! Glad du skrev dette. Har du lest hva Edgars Bertuks sa om meldonium? Begynner å miste trua litt sjøl…

    Svar
  2. Anders

    Veldig god artikkel. Der du helt korrekt stiller spørsmålstegn ved pille – og medisinbruk i idretten, også i Norge. Og jeg er enig at vi sannsynligvis også har utøvere i Norge som er i gråsonen.

    Svar
  3. Leif

    Flott artikkel, Hausken! Her i landet var det vel knapt noen som visste hva Meldonium var inntil noen få uker siden. Imidlertid er det mange norske idrettsutøvere som vet veldig godt hva koffeinpiller er for noe. Koffein i så store doser som man får fra koffeinpiller var på dopinglisten tidligere og kan dukke opp der igjen. Alikevel er det en god del som bruker det. Synes parallellen til Meldonium er litt for tydelig.

    Svar
    1. hausken2013 Innleggsforfatter

      Tusen takk, Leif. Enig med deg angående koffein. Har nå fått høre at det blant unge forekommer bruk av «lykkepiller» mot konkurransenerver. En case er vel også bruken av betennelsesdempende midler før konkurranse/hardøkt.

      Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s