2020 ble det riktige året å trappe ned i.

Etter VM på hjemmebane i august 2019 følte jeg meg ikke helt ferdig med de store løpene. Strava-feeden ble fylt opp greit. Ingen skader. Ingen sykdom. Vårt yngste barn begynte i barnehage, men i likhet med de to eldste ble han omtrent aldri syk. Muligens irriterende å lese for de som har sykt barn støtt. Jeg snikskryter av det likevel, siden friske barn har vært helt avgjørende for min satsing de ni siste årene.  

November 2019 begynte jeg i en 50% stilling i Antidoping Norge. Et spennende arbeidssted for meg både som toppidrettsutøver, farmasøyt og tidligere leder av Utøverkomiteen. Jeg rakk heldigvis å jobbe der i fire måneder for korona sendte oss til hjemmekontoret, og i løpet av den tiden rakk jeg å bli kjent med mine dyktige og hyggelige kollegaer. Så lenge man trives med det man gjør, kan man rekke en hel del i hverdagen. Det er i alle fall min forklaring på at det fløt så bra med jobb, trening og familieliv hele vinteren.

Så kom denne pandemien. Sesongåpningen 21. mars 2020 ble avlyst. Tiomila, Jukola og O-ringen ble utsatt til 2021. VM 2020 ble først utsatt fra juli til oktober, og deretter utsatt til 2022. O-løperne var blant de toppidrettsutøverne som ble minst rammet av korona-restriksjoner i treningssammenheng, siden skogen alltid er åpen. Samtidig var vi blant de som ble hardest rammet om man ser på terminlisten for internasjonale arrangement.

Jeg kjente at jeg fortsatt var utrolig glad i å trene godt, men at det ikke var så nøye at konkurransene og reisingen forsvant. Jeg fikk være med noen jevnaldrende herreløpere på deres hardøkter, type intensiv orientering i nærområdet. Det ble en rekke beinharde og dramatiske fellesstarter mot gamle kjente fra juniortida. Vår Korona Cup var ufattelig morsom, og den føltes som mer enn nok for å tilfredsstille konkurransebehovet mitt i år. Men det skulle komme mer.

Våren 2020 fikk jeg tilbud om å bli med på Mesternes Mester, med planlagt innspilling i september i Hellas. Det var veldig artig å bli spurt, og jeg takket ja etter å ha fått lov til å reise av både Anders og Antidoping Norge. Hellas ble til Arendal, men det var bare positivt med tanke på familieklimaavtalen vi har hatt siden 1. januar 2019. I avtalen inngår blant annet maks en flyreise per år utenfor jobbsammenheng. Det ble null flyreiser (jobb og privat) i 2020, men akkurat dette året er jeg vel ikke alene om den bragden.

Høsten 2020 økte jeg til 80% stilling på jobb, så her nærmer vi oss A4-livet. Fra august av har jeg fulgt opp forebyggende antidopingarbeid gjennom sertifiseringsordningen Rent Særforbund. Jeg har også noe kontakt med toppidrettsutøvere, og er med på å utvikle ny versjon av e-læringen Ren Utøver. En måneds tid i høst steppet jeg inn som vikar for farmasøyten vår, og tok imot søknader om medisinsk fritak samt medisinske henvendelser via telefon og e-post. Jobbhøsten ble utrolig variert og passe hektisk. Våren 2021 skal jeg fylle på med noen nettbaserte studiepoeng på NIH, så det blir antakelig nok å drive med da også.

Men først – MM sesong 12 starter 1. januar 2021. Helt rått å få være med der. Geniale folk å være på tur med. Sosialt eksperiment å stappe ti voksne mennesker som ikke kjenner hverandre inn i samme hus. Sjekk hvordan det gikk på NRK1 på fredager i vinter, med en kickstart første helga: Episode 1 og 2 sendes fredag 1. og lørdag 2. januar. Gleder og gruer meg!