Og litt om hvorfor jeg satser utenfor landslaget i 2020.

Kvinnelige toppidrettsutøvere som får barn, har motsatt permisjon. Jeg representerte ikke landslaget da jeg var gravid, men umiddelbart etter at vårt tredje barn Aslak ble født 7. august 2018 begynte jeg å trene meg opp til å gjøre det igjen. Det var hektisk og tøft, men det var også veldig morsomt å gi jernet fram mot VM på hjemmebane.

Gjennomsliten, som etter en lang dag på fjelltur. Slik kjentes det ofte ut da jeg la meg ned for å sove om kvelden. Jeg ammet Aslak fram til han ble ett år gammel, og det første halve året stod jeg opp om natta for å amme. Jeg skjønner ikke helt hvordan jeg orket å trene så mye i den perioden, men så lenge hele familien sover godt, er friske og trives i hverdagen finnes det tydeligvis mange muligheter.

Jeg trente flere timer i 2019 enn noen gang tidligere. Sammenligning av treningsbelastning ved bruk av timer er som å sammenligne epler og pærer. Men jeg har heller aldri løpt flere timer, og dermed har jeg neppe hatt høyere treningsbelastning noen gang tidligere. Grattis med den.

Treningsåret for en o-løper regnes fra 1. november til 31. oktober, og her er årets treningstimetabell. Prosentfordeling av trening i ulike intensitetssoner har jeg visst ikke regnet ut. Jeg har ikke brukt pulsbelte dette året, så timene er plassert i soner basert på magefølelsen. Ikke pulsbelte betyr mindre mekk, mindre logg og mindre grubling. Fornøyd med det.

Treningen min ligger også åpen for alle på Strava. På en god dag slår jeg til med både bilder, kart, treningsfilosofi og logistikktips. Jeg digger rett og slett Strava, og henter mye herlig inspirasjon og informasjon fra andre der.

Hvordan går det? Er du på pluss? En typisk melding fra min trener Frode. Han visste at jeg trente det jeg skulle, men ville ha greie på om jeg beholdt hodet over vannet. Totalbelastningen for en trebarnsmor… Jeg trente mens Aslak sov to ganger på dagtid, og sov selv 45-60 min mellom de to øktene mine. Dette var mulig siden Anders jobber mye hjemme på dagtid. Til gjengjeld jobber han mange kvelder og helger, så da holdt jeg koken i heimen med amming, middag, leksehjelp, legging og annet forefallende arbeid. Rutiner gir flyt. Småbarnsforeldre som vil ha en prinsippfast coach kan bare ta kontakt.

Frisk og skadefri. Det er nøkkelen for å få kontinuitet i treningen. Jeg prioriterte skadeforebyggende styrke av tre områder: Bekkenbunn, hamstring og legger. Ikke den kuleste treningen, men kanskje den viktigste. Så da dropper man aldri den. Og det var helt nydelig å være frisk og skadefri akkurat dette året.

Etter at vi fikk vårt første barn i 2011, har jeg hatt en friere rolle i landslaget enn før. Spesielt etter at Anders sluttet på landslaget etter 2013-sesongen, og ble hovedtrener i Nydalens SK. Han jobber ofte mens barnehage og skole er stengt, og for å få familiekabalen til å gå opp reiser jeg minst mulig. Jeg var helt borte fra landslaget i 2014 og 2018 pga fødsel, og de andre sesongene har jeg løpt VM og enkelte år litt Verdenscup. Jeg har også fått stor fleksibilitet med tanke på deltakelse på landslagssamlinger, og det har vært helt avgjørende for satsingen min. Det siste året fram mot VM 2019 deltok jeg på totalt 6 økter med landslaget. Jeg har vært kynisk, og prioritert slik jeg måtte gjøre for å håndtere totalbelastningen.

Når landslagsgruppene for 2020 offentliggjøres snart, står ikke mitt navn der. Jeg har hatt veldig gode samtaler med nyansatt damelandslagstrener Susanne Barkholt i høst, og har tro på landslagsopplegget for neste sesong. Jeg vurderte sterkt å takke ja til en landslagsplass og bli med for fullt, det vil si å gå tilbake til den typen satsing jeg gjorde før jeg hadde barn. Til slutt ble det likevel nei, for jeg ønsker fortsatt å holde reisebelastningen nede.

Av alle ting som påvirker prestasjonen min, er nok alder det som betyr minst. Det er i alle fall det jeg sier til meg selv, for hvis jeg tenker at jeg starter med et handikap kan jeg likegodt la være å starte.  Men for at alderen ikke skal bety noe – for at jeg ikke skal få de skadene som mange på min alder får – tror jeg det er lurt å ikke kjøre like hardt hele året. Jeg holder litt igjen på intensiteten, både sent på høsten og gjennom vinteren. Det er nok litt enklere å gjøre dette hvis jeg ikke er med på ukelange landslagssamlinger. Så jeg har lyst til å bygge meg gradvis opp gjennom vinteren, og så får vi se hva kroppen og hodet sier når våren kommer. Hvis alt er på stell må jeg si det virker heftig med VM sprint i Danmark, men jeg vet det er en stor jobb som må gjøres for at jeg skal kunne kjempe i toppen der.

Det er ingen hemmelighet at min kommunikasjon med landslagsledelsen kunne vært bedre de siste månedene. Jeg nevner det her fordi jeg vil understreke at mitt valg om å være kun Nydalenløper framover, kommer av det jeg allerede har skrevet om: Reisebelastning og vintertrening tilpasset 43 år gamle trebarnsmødre og trenerfruer. Jeg har i høst hatt separate møter med landslagssjefen, Olympiatoppens coach for orientering og dametrener Susanne Barkholt, og takhøyden på disse møtene har vært stor.

Jeg kunne egentlig ha forklart litt mer om både det siste og det neste året. Men denne saken er allerede mer enn lang nok. Kanskje du heller burde blogge litt oftere og kortere, Anne Margrethe?