Så havnet vi der igjen. De tre siste gjenværende deltakerne i Mesternes Mester er menn. Tre av de fire siste årene har det vært slik. Bare en av tolv finaledeltakere har vært kvinner i løpet av disse årene. Men dette er bare underholdning, så det betyr ingenting. Eller?

Barn og unge har stålkontroll på Mesternes Mester, eller «MM». Jeg deltok i sesong 12, som var den første pandemisesongen. Da Norge stengte ned, fulgte 1,7 millioner seere med på oss. Seerne blir hver sesong kjent med ti nye vinnerskaller, som representerer ti idretter. Gjennom sterke portretter av utøverne, blir vi introdusert for idretter vi kanskje ikke kjente så godt fra før. De fleste av idrettene i våre 56 særforbund oppnår aldri så mye som 10 % av MM-seertallene. For samtlige idretter er hver eneste MM-deltaker en verdifull ambassadør.

Neste generasjon norske idrettsutøvere bryr seg langt mer om MM enn om offisielle mesterskap. Nå vet alle at Anders Aukland er en rå skiløper, men hvor mange vet at Harald Østberg Amundsen leder verdenscupen i langrenn? Når Harald konkurrerer på dagtid, går det barna hus forbi. Når Anders sitter i nittigraderen fredag kveld, sitter familien samlet foran TV.

Barna velger sine favoritter i MM. For å forebygge skuffelser kan man fortelle barna sine at hvis du velger en mann, er det større sannsynlighet for at du får beholde favoritten din lenge i gamet. Det å heie på kvinnene er risikosport, for de er overrepresentert i nedre halvdel av resultatlista. Bør det være sånn? Må det være sånn?

Det er et faktum at Norge som toppidrettsnasjon leverer langt bedre på herresiden enn på kvinnesiden. Herrene vinner mest, får størst mediedekning, får lettest sponsorer og tjener som regel mer enn kvinnene i de idrettene hvor utøverne tjener penger. Det er også relevant å nevne at menn utgjør flertallet blant støtteapparat, idrettspolitikere og sportsjournalister. Vi har visst det lenge, og vi har prøvd å gjøre noe med det. Hvordan synes vi selv at det går?

Jeg har ingen quick-fix. Men hvis vi skal endre holdninger og strukturer, bør vi starte tidlig. Det hjelper ikke på kjønnsbalansen i norsk toppidrett å fore barna våre med at når det drar seg til, er det gutta vi må stole på. Det å sikre kvinner plass i MM-finalen, er lavt hengende frukt. Flere kvinnelige vinnere skader heller ikke, for etter 15 sesonger er stillingen 14-1 i favør menn. Tenk om det var motsatt! Ville noen da ha reagert?

Kanskje stempler du meg som en dårlig taper. Det lever jeg i så fall greit med. Dette handler ikke om konkurranseinstinktet til hver enkelt kvinnelige MM-deltaker, for vi har allerede skapet fullt av premier og trenger ikke flere. Vi er klar over at dette er en uhøytidelig konkurranse der deltakerne har ulik alder og idrettsbakgrunn. Trøkket rundt er likevel så stort at spenningsnivå, mestring og skuffelse er til å kjenne igjen fra mesterskap.

Jeg følte meg som en vinner da jeg ble utvalgt til å være med i MM, for ingen o-løpere hadde vært med tidligere. Jeg følte meg som en dronning da jeg ble temavinner i det første temaet, allsidighet, etter å ha vunnet tre av seks øvelser. Jeg følte meg udødelig da jeg kom helskinnet gjennom natt-test, og sikret meg plass i semifinalen. Der møtte jeg Aksel Lund Svindal, Håvard Tvedten, Magnus Midtbø og et lass med sandsekker. Da ble det bråstopp, men jeg var sabla fornøyd med å ha fått være med på det meste av moroa.

VG publiserte en sak da jeg ble slått ut. Sitat: «Det var brutalt, men jeg syntes nok at jeg ble litt spinkel i forhold til dem. Jeg har aldri konkurrert mot så mye biff før. Øvelsene i semifinalen var nok ikke helt innertier for meg, sier Hausken Nordberg.» Anne Margrethe Hausken Nordberg ute av «Mesternes mester» : – Trengte en ekstra heiagjeng (vg.no)

Kan man se an hvilke utøvere som er igjen i semifinalen, og tilpasse øvelsene til utøverne? Etter flere ukers innspilling vet man en del om utøvernes styrker og svakheter. Hvis produsenten hadde bedt meg om å foreslå noen øvelser i semifinalen, ville jeg ha svart motbakkeløp og hoppetau. Blodig urettferdig for biff-gutta jeg konkurrerte mot? Utvilsomt. Kunne innslag av «mine øvelser» gjort semifinalen hakket mer spennende enn da jeg ble sendt hjem etter fem av seks øvelser, fordi finaleplass var teoretisk umulig? Definitivt. Kan det hende at seerne synes finalen er mest underholdende dersom både kvinner og menn er representert? Jeg tør påstå ja.

Mesternes Mester er et ufattelig bra minne for meg. Målet mitt var å gjøre unge o-løpere stolte. Jeg ville være en god ambassadør for norsk orientering, og vise hvor rå vi o-løpere er. Det lyktes jeg med. På Instagram takket jeg NRK, produksjonsfirma og deltakere for en sosial topptur i et ellers pandemi-grått 2020: Anne Margrethe HauskenNordberg (@hauskennordberg) • Instagram-bilder og -videoer I NRK Radios Mesterportrett fikk jeg snakke fritt: Anne Margrethe Hausken Nordberg – Mesterportrett – NRK Radio

Jeg ville aldri vært opplevelsen foruten. Men fra og med 2025 håper jeg Mesternes Mester-finalen blir en lekeplass for både jentene og gutta. Fordi det faktisk vil gjøre en forskjell for jenter.

Nå jobber jeg fulltid med folkehelse i bransjeorganisasjonen LMI – Legemiddelindustrien. I noen av våre største medlemsfirma heter topplederne Cathrine, Guro, Veronika og Kirsti. Vinnerskaller alle sammen. Disse kan jeg trygt anbefale barna mine å heie på, for de kommer ikke til å bli felt av sandsekker.