Trenerfrue – behind the scenes

Ære være glamorøse WAGs og verdensvante førstedamer, men denne er til oss trauste trenerfruer.

Min mann Anders er hovedtrener for senior/junior i Nydalens SK orientering, og skulle derfor bruke pinsehelgen på to uttaksløp til junior-VM. Vi dro til Hamar/Løten hele familien. Jeg hadde fått lov til å melde meg på til begge løpene selv (i seniorklassen fyi), for Anders kunne trene diverse andre tider på døgnet. So far, so good.

Fredag. Trente, pakket (det tar litt tid) og kom oss av gårde klokka 14, etter å ha plukket opp Tarjei i barnehagen. Anders hadde laget en relevant trening på Løten, fra en skytebane langt til skogs. Her skulle jeg passe unger, type leke i skogen, mens han og juniorene trente. Vel. Like før treningen startet kom høljeregnet. Vi ble i bilen. Først måtte det så klart skiftes en middels bleie, i forsetet, for bagasjerommet var stappfullt. Etter det satt jeg der med to unger på fanget, og fikk tida til å gå på et eller annet vis.

Nydølene fikk trent det de skulle, og vi kom oss bort fra skytebanen på andre forsøk. Måtte bare snu en gang, for å levere et par bager som noen løpere hadde plassert i bilen vår. Neste stopp Vikingskipet vandrerhjem, med planer om middag og soving.

Hvor lang tid sånne trener-ting tar? Tja. «Skal bare avtale kjøring med de andre»: I løpet av den tiden rekker en trenerfrue å lage fredagstacoen, så fremt ungene sitter fint foran barne-tv. «Skal ringe et par av løperne»: Tar fort resten av kvelden. «Stikker og henter noen kart»: Ubestemt tid.

Lørdag. Vi bodde 20 minutters kjøring unna løpet, men dro 6 timer før jeg skulle starte siden juniorene startet før oss andre. Arenaen var fin, men uten parkeringsplasser, så vi ble fraktet siste biten med skyttelbuss. Vi tok den aller første bussen. På arena hadde jeg derfor god tid til å underholde Tarjei med småtroll-løype og kiosk-turer, før han ville til barneparkeringen. Tida går fort når man har det moro, og plutselig var det min tur til å løpe. Etterpå løp Anders gjennom juniorguttas løype. Så vi tok den siste bussen tilbake, og parkerte utenfor vandrerhjemmet 9 timer etter at vi dro. Da sto juniorene klare for å dra ut og spise i Hamar. Anders skulle være med dem, men jeg krevde å få dusje først. Treneren dro derfor litt etter klokka 19. Da var det bare for trenerfrua å få i ungene litt mat, amme, pusse barnetenner, skifte bleier og klær, lese boka «Pinos i barnehagen» for ca åttende kveld på rad og synge en gjeng nattasanger, uten at ungene viste særlig stor interesse for å sove.

Middag til meg? Jeg var ikke krisesulten, for jeg hadde spist resten av Tarjeis matpakke på vei inn i dusjen. Oppdaget at søppelposen under vasken var fjernet (bra, Anders!), og dro på jakt etter en tom pose. Hadde ikke treneren slengt fra seg en pose med treningstøy utenfor døra? Det hadde han, så jeg tok den posen. Men der stod jaggu også den fulle søppelposen. Full og full. Vandrerhjemmet hadde en katt (- ikke så bra, Anders). Så mens ungene ikke akkurat hadde falt til ro – de vrælte i kor – løp jeg rundt og samlet søppel fra veranda og plen. Jeg vil påstå at den slags må man kunne forvente av en trenerfrue på en lørdagskveld, uten overtidsbetaling.

Klokka 21 kom treneren hjem. Da stod grandisen min på kjøkkenbenken, og jeg skulle akkurat til å begynne å spise. Det skal sies at jeg nevnte den søppelposen.

Traust trenerfrue (foto: Stein Arne Negård)

Traust trenerfrue (foto: Stein Arne Negård)

 

 

 

 

 

 

Søndag. Vi dro bare 4 timer før jeg skulle starte, og tok faktisk ikke den første skyttelbussen. Men vi tok den siste bussen hjem, for etter min langdistanse skulle Anders løpe gjennom juniorjentenes løype. På vei hjem til Oslo svingte vi innom McDonalds for litt kvalitetsmat og mye kvalitetstid i lekerommet.

Løpene var jeg godt fornøyd med. Teknikken satt bra, og jeg var ikke så verst sprek. Neste uke stikker trenerfrua på verdenscup. Treneren drar til Rauland for å jobbe med junior-VM, som vi begge er med i løypeleggerteamet til. Jeg tar med meg begge ungene, og foreldrene mine blir med som barnevakter. Så da er det en viss fare for at jeg får alt for lite å gjøre. Kanskje jeg rett og slett skal ta med meg en bok.

Resultater lørdag

Resultater søndag

 

 

8 tanker om “Trenerfrue – behind the scenes

    1. hausken2013 Innleggsforfatter

      Han har det etter forholdene bra, takket være gårsdagens aldersrekord på SRM. Legger meg flat og skjønner at jeg burde ha lagt til et avsnitt om hvor snill og grei han er, men det vet jo du alt om.

      Svar
  1. Terje Mathisen

    Nå har det jo vært NM Sprint, så da er det tydelig at forrige helg førte til en perfekt «superkomp». Jeg regner med at trener Anders la opp hele timeplanen med dette for øyet?

    Gratulerer!

    Svar
  2. Knut Wiig Mathisen

    Ser ut til at pinsetreningen/opplegget vil hjelpe AA tilbake til JWOC-laget etter et års pause, isåfall en god trøst for trenerfruen?

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..