Her er tabellen som oppsummerer treningsåret 2014: En mellomsesong for meg, i og med at jeg fikk barn i juli. Treningsåret mitt går fra 1.november til 31.oktober, men tabellen kommer visst først nå.

2014 i tørre tall (klikk for større bilde)

2014 føltes som et «alt å vinne» – år: Det var bonus å kunne trene godt og attpåtil konkurrere på brukbart nivå, både som gravid og som fersk tobarnsmor. Et morsomt år, rett og slett. Det jeg er aller mest fornøyd med er nok hvor disiplinert jeg var i perioden 2 til 8 uker etter fødselen. Systematisk progresjon i løping, og en time per dag til verdens kjedeligste øvelser hjemme på gulvet. Ofte på en tid av døgnet da jeg gjerne skulle ha sovet. Men jeg var så innstilt på at disse ukene var de viktigste for å få til et skadefritt comeback.

I høst la jeg om treningen radikalt. Jeg har alltid likt å trene en god del alternativt. Men etter at jeg i høst løp hele NM-uka 9 uker etter fødsel, uten å få vondt noe sted, bestemte jeg meg for å bare løpe. Løping tar kortest tid: Både fordi det belaster kroppen mest, og fordi jeg kan trene alle økter ut fra døra. Det siste er et stort pluss så lenge man fullammer, noe som innebærer amming hver 3.- 4. time i snitt hele døgnet.

Med to barn i huset, hvorav ett som må holdes øye med 24-7 fram til hun starter i barnehagen august 2015, har jeg ikke ubegrenset med tid til trening og hvile. Amming og styr et par ganger hver natt gjør at jeg bør glemme alt jeg har lært om restitusjon, for ikke å bli psyket helt ut. Så foreløpig trener jeg færre timer enn tidligere, men jeg løper flere timer. Økningen i antall løpte kilometer er kanskje enda litt større.

Ingen regel uten unntak. Jeg er fortsatt glad i å gå på ski. Juledagene ble feiret på Rauland, i ned mot 20 minusgrader. Julaften ble jeg med to alt for spreke gutter (Hans Petter og Anders) på intervallen 6 x 10 minutter løping, men 1. og 2. juledag hadde jeg mine to første alternative økter siden 20.september. Tilbake i Oslo er jeg i løpe-modus igjen.

Minus 20 i Silkedalen 1.juledag

«Hvordan er det å ha barselpermisjon?», ble jeg spurt om i forrige uke. Da ble jeg svar skyldig.  Permisjon og permisjon, fru Blom. Jeg slang da innom diverse konkurranser allerede i høst. Nå prøver jeg å trene så godt jeg kan – akkurat som vanlig – fordi jeg planlegger full sesong i 2015.

Denne ukas VC-løp i Tasmania klarer jeg meg fint uten, men når sesongen starter i Norden til våren har jeg tenkt å være med på lasset. Jeg har som nevnt lagt om treningen, jeg har satt meg noen nye mål individuelt og jeg tror Nydalens damelag blir flere hakk vassere enn i fjor på klubbstafettene.

Takk for i år – vi sees i 2015!