Alene i bilen, på vei hjem fra Halden forrige søndag, kom det over meg: Dette var nok den siste turen til Halden som HSK-løper. Jeg gråter sjelden, og har latt klumpen i halsen bli værende der mens jeg har tatt imot utrolig fine tilbakemeldinger både på Kakefest og Kjerringfest. Alene i bilen lot jeg det stå til.
Det er så mye jeg kunne skrevet om etter seks år i Halden Skiklubb: Høiåshyttas betydning. Satsingen på både elite og bredde. Dyktige ledere og trenere, en betydelig andel kvinnelige. Utøvere som vil noe, og som har alle muligheter i en klubb som tidlig profesjonaliserte elitevirksomheten. Krevende o-terreng kartlagt på alle kanter. Engasjerte foreldre og besteforeldre – hva hadde HSK vært uten disse?
Jeg har definert meg som HSK-løper, i langt større grad enn som landslagsløper. Jeg ble oppriktig glad i klubben og har kjent meg knyttet til den, selv om jeg hele tiden har bodd 90 minutters bilkjøring unna Halden. Mine sportslig beste år har jeg hatt i HSK, og jeg tror at den tryggheten og støtten jeg har følt i klubben har bidratt til det. I mine øyne skal det være kort vei fra blodseriøs trening eller konkurranse til rå latter, og slik har jeg opplevd det i Halden.
Jeg satt en kveld og plukket ut bilder til bloggen av personer og opplevelser som har betydd mye for meg i disse årene. Fem bilder var alt for få, og ti var fortsatt for få. Det var alltid noen flere personer og minner som kunne og burde nevnes. Jeg gav opp, og håper at jeg har klart å takke de fleste av dere underveis.
Hva tenker min nye klubb, når jeg skriver at jeg gråter over å skilles fra min nåværende? Det skal jeg ikke prøve å svare på her. Men jeg tror at jeg har gjort et riktig valg, både for meg og min familie. Anders har vært hovedtrener i Nydalens SK siden 1.oktober. Vi bor i klubbens nærområde i Oslo, og ser muligheter for å bidra til å skape et godt treningsmiljø i klubben. Med litt tålmodighet og mange erfaringer fra andre storklubber vi har vært i, tror jeg vi har gode forutsetninger for å lykkes.
Jeg takker for at Halden SK forstår valget mitt. Innerst inne vet vi kanskje alle at det beste for o-idretten er at løpere representerer klubben der de bor. Dette høres nok rart ut fra en som har gjort stikk motsatt de seks siste årene. Jeg valgte i sin tid Halden SK på jakt etter nye utfordringer i satsingen – det ble et valg som jeg aldri har angret på, men som det er lett å kritisere.
Gråtende bilkjøring er stusselige greier. Men tårene måtte komme til slutt. Takk for seks utrolig fine år i Halden Skiklubb. Lykke til videre med klubbarbeidet, jeg tror det er få som gjør dette bedre enn dere.
hauskennordberg 
En plass i våre hjerter vil du alltid ha, Anne Margrethe. Tusen takk for flotte ord. Og skulle dere få lyst til å flytte ut i provinsen en gang, står vi med armene åpne.
Tusen takk for dine 6 år i Halden og lykke til videre med karrièren.
Takk, Jens Erik. Kan ikke love flytting til provinsen, men jeg kan i alle fall veien dit og slenger plutselig innom en HDC eller noe sånt!
Hei! Jeg kom først i garderoben på Høiås i går, og der sto det en pose med klær: Til HSK Fra Hausken. Det var noen rart med posen, som at den egentlig ikke skulle være der. Kanskje vi bør la den stå frem til neste besøket di i høla neste år. Du kommer vel?
Takk, Anja. Jeg har ikke vært i høla for siste gang… Slår meg sammen med 80-talls-spøkelsene, og tar en tur dit før du aner!