25manna og logistikken

Buss Oslo-Stockholm t/r med en 3 måneder gammel baby og en 3-åring. Hva gjør man ikke for å få med seg 25manna, klubbstafetten med stor K og 10 000 deltakere?

Nydalens 3 lag á 25 personer, lagledere og våre minisupportere fylte en dobbeltdekker. Fredag klokka 14 dro vi fra Sognsvann. Buss er genialt sosialt for en klubbtur som denne, og det er bare å innstille seg på at her skal man være helt til sjåføren stopper bussen. Etter flere quiz, mye skryt og ljug, matstopp, amming, gulp og bleieskift var klokka blitt nesten 23, og vi åpnet døra til hotellrommet.

Deilig da å vite at man skal opp lørdag klokka 6. For å rekke mitt livs første 1.etappe på en internasjonal klubbstafett, med start klokka 9. Bare et par ting å fikse først. Anders laget provisorisk sengehest av noen stoler til Tarjei, som fikk pysj og tannpuss i en viss fart. Familiens såkalt nedtrappede toppidrettsutøver skulle ut og løpe dagens andre økt, må vite. Jeg ble igjen på rommet, og ammet Sigrid samtidig som jeg sang godnattsanger for Tarjei. Det er vel slikt man kaller #familieidyll på sosiale medier.

Bagen til lørdagens 25-manna hadde jeg pakket klar i Oslo. Sigrid og jeg skulle reise klokka 7, og ta pendeltog til arenaen sammen med de andre som løp tidlige etapper. Gutta skulle kjøre buss med resten av klubben klokka 8. Jeg la fram det vi trengte av klær og utstyr neste morgen. Satte fram grovbrød, nugatti og banan: Uaktuelt å prioritere tid til hotellfrokost. Fylte den flaska jeg må drikke hver natt for å unngå å bli dehydrert av amming. Mens jeg lurte på når og hvor mange ganger jeg skulle på jobb i natt.

Vi rakk det pendeltoget. Det var en nydelig høstdag. Arenaen var superfin. Vi var tidlige, men folk strømmet på allerede. Jeg skiftet til o-sko mens lagleder Maria kastet Sigrid opp i lufta, for hun måtte være våken nok til å tømme meieriet før jeg skulle varme opp. Klokka hadde passert 8.

Klokka 8.25 var amme-bh byttet ut med sports-bh. Og det i en viss fart. Adrenalinet som fikk meg til å sprette opp fra senga klokka 6, var der fortsatt. Oppvarming. Også kalt opp-psyking. Jeg skumleste lagoppstillinger torsdag kveld: 390 jenter på startstreken. Flere VM- og EM-medaljører, både fra 2014 og tidligere. Mange andre med bred 1.etappe-erfaring. Jeg hadde respekt for startfeltet, og respekt for oppgaven. Men jeg fikk etappen min for 3 uker siden, og følte jeg hadde brukt tiden godt. Både ved god matching fra Nydalsgutta på flere stress-økter, og inni hodet mitt. Jeg hadde nærmest lovet Jostein på 2.etappe at jeg skulle komme inn i tet.

Alvor på 25manna-trening med gutta

Alvor på 25manna-trening med gutta

Ting går ikke alltid som planlagt, selv med gode forberedelser. Men denne gangen gjorde det det. Det var kult å løpe en konkurranse med kniven på strupen igjen, for det var slik jeg følte det. Nydalen satte preg på stafetten utover hele dagen, og etter 18 etapper lå vi på 3.plass. Glisene gikk helt rundt! Vi ble til slutt nummer 17. I fjor var plasseringen 51, og hvis Nydalen skreller bort 2/3 av fjorårets plassering hvert år lever snart klubbrekorden – en 6.plass fra 1998 – farlig.

Vi er stolte av ungdommene våre i Nydalen. De er en kjempegjeng, de har det gøy på trening og konkurranser – og de løper søren meg bra også. Under premieutdelingen skulle lagene fra plassering 11 til 25 stille med en representant for laget til å hente klubbens plakett. Seansen startet med lag 25, og den ene klubben etter den andre sendte fram den jeg antar er klubbens 25manna-general. All ære til disse innpiskerne, og Nydalens lag hadde ikke blitt verken like mange eller like gode uten vår kjære innpisker Sören. Men et av helgens øyeblikk jeg ikke glemmer med det første, var da vi sendte fram våre to yngste på laget, som løp jublende over seremoniplassen med stort, vaiende Nydalsflagg. Bra show!

Burgunder på premieutdeling

Burgunder på premieutdeling

Sigrid sov gjennom nesten hele stafetten. Den varer relativt lenge. Det vil si at baksmellen kom i form av amming annen hver time resten av dagen, samt natt til søndag. Så jeg lurer fortsatt på hvordan hotellfrokosten smaker på Scandic. Det får være grenser for hva man gidder å bruke tid på, når hele familien skal rekke klubbens buss til 25manna-korten søndag morgen klokka 7.30.

Etappetider

Resultater

Nydalsreferat

3 tanker om “25manna og logistikken

  1. Terje Dengerud

    Imponerende! Selvfølgelig løpingen, men først og fremst busstur og logistikk med en tre mnd liten jente!

    Svar

Leave a reply to Kari Nordberg Avbryt svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..