Tidlig i svangerskapet bestemte jeg meg for at Tiomila skulle være vårens sportslige mål. Jeg håpet å kunne forsterke Nydalens stafettlag, og har hatt løpet i bakhodet på mang en treningsøkt gjennom vinteren.

Nydalen ble nummer 22; en klar forbedring fra fjorårets 65.plass. Malin – Nicole – Sofie – Anne Margrethe – Anne Johanne var vår lagoppstilling som bare gjorde få og små feil, og ble nest beste norske lag: Resultater

Denne våren tar jeg de «seirene» jeg kan få. Min 4. etappe var mitt beste løp i år, og jeg må innrømme at det var gøy å finne flere gode navn både like foran og bak meg på denne lista: Etappetider

Mine 49 minutter med 21 poster finnner du her i kartarkivet.

«Svangerskap nummer to er langt tøffere enn det første», er jeg blitt fortalt av både fagfolk og mødre: Kroppen blir større, alt blir tyngre, man får flere plager, klarer ikke å løpe like fort og må slutte tidligere å løpe. «Ikke minst i din alder!» Disse påstandene har bare gjort meg enda mer motivert for å trene like godt som vanlig, og for å prestere mitt aller beste på Tiomila. Som profesjonell o-løper har jeg dessuten tid til både å trene mye og hvile nok. Det siste er viktig, for jeg trenger mer hvile enn vanlig og tipper det er vrient å få nok hvile for mange andre gravide mødre.

«Men du bør vel ikke presse for hardt? Og du løper vel forsiktig i terrenget?» I forrige svangerskap ble jeg lei av å svare på slike spørsmål. Jeg var glad for den støtten jeg hadde da fra både Anders, trener Frode, sparringspartner Bjerva og de som fulgte meg opp medisinsk. Også denne våren har jeg fått mange spørsmål, men gitt blaffen i det. Jeg har løpt med pulsklokke på de fleste hardøkter og konkurranser, og sett at jeg ikke får opp pulsen i nærheten av maks samme hva jeg gjør. Det siste giret er borte. Derfor så jeg heller ingen fare med å løpe Tiomila.

Jeg tror en gravid kropp sier fra hvis dama bør roe seg ned litt, slik jeg følte den gjorde på Norgescupløpet helgen før Tiomila. Da var det steikende sol, og jeg var 3 timer i sola før løpet slik at jeg virkelig kjente varmen. Gravide anbefales ikke å presse seg i sterk varme, og den dagen føltes det greit å løpe på et lavere gir enn vanlig.

Det var like morsomt med Tiomila i år som ellers. Jeg har vært med på begge Nydalens Tio-samlinger og løpt fire uttaksløp, hvor jeg til en forandring følte at jeg måtte prestere for å kvalifisere meg. På etappen min hadde jeg det like kult som de gangene jeg har løpt på lag som kjemper i teten. Da jeg tok igjen løperen på det som da var nest beste norske lag, var det virkelig stas. Og da vi tok imot Anne Johanne etter målgang, var vi sabla fornøyde alle fem!

Sofie – Nicole – Anne Johanne – Malin – Anne Margrethe