Side 141 i treningsdagboka (klikk for stort bilde)

Dette er det jeg har drevet med i år. Mange gode minner, oppsummert på en tørr A5-side. En rekke veldig morsomme uker og noen helt elendige, takket være sykdom og skader. Planla å trene ca 700 timer. Det ble noe der omkring til tross for ny rekord i hviledager, som kan forklares med en (for meg) spinnvill rekord i sykedager. Legger noe av skylden på sønnen min, som startet i barnehage høsten 2012 og har såkalt styrket immunforsvaret sitt der.

Andre ting som påvirket planene var en hevelse utenfor akilles i april-mai, og en stram hamstring i perioder av både vår og høst. Det koster meg ingenting å trene alternativt, men det er klart jeg har tro på at en større andel av treningen er løping.

Jeg valgte å trene hjemme i Oslo hele vinteren, med unntak av 3 uker verdenscup på New Zealand i januar. Dette likte jeg godt, da jeg synes det er enkelt å få god kontinuitet på treningen hjemme.

Tenkte å supplere med funfacts fra året som gikk, med alfabetet som tema. De som skriver tale etter den malen sliter som regel med en del bokstaver, så derfor gjør jeg det de burde gjort: Hopper over de fleste.

Antibiotikakurer: 3

Bassengøkter: 78

Dopingtester: 4

Fysioterapitimer: 21

Konkurranser: 44

Massasjetimer: 56

Nåletimer: 29

Da er det bare å glede seg til i morgen, og første dag i 2014-boka.

Takket være Drillo-saken, oppdaget jeg at Norges Fotballforbund (NFF) har en etisk komité. Denne skal gi råd til forbundsstyret og administrasjonen i NFF i saker der etikk er tema. Det slo meg at en slik komité kunne vært nyttig å ha også i vårt forbund (NOF).

Selvvalgt vei i ukjent terreng

Noe av det beste med orientering er uforutsigbarheten: Velge det du tror er raskeste vei gjennom terreng du aldri før har vært i. Forstå kartet og lese terrenget så godt at du klarer å løpe der du har planlagt – i høyest mulig fart. Det er ikke det samme hvis du har løpt der før. Ingen kan tallfeste sekunder tjent; det kan være alt fra null til svært mange. Men i mine øyne er terrengkjennskap en form for doping innenfor orientering.

Løpere i tvil

Jeg tror ikke at det er utbredt å skaffe seg dette på ulovlig vis i form av å oppsøke allerede sperrede terreng i forkant av konkurranser. Det jeg derimot ser, er at løpere er i tvil om det er riktig av dem å stille til start i terreng som er blitt sperret etter at de har bodd, trent eller konkurrert der. De siste årene har dette forekommet i Norge i forkant av både VM, VC, NM og uttaksløp til VM.

Andre etiske spørsmål

Det finnes nok andre kategorier spørsmål som også kunne vært luftet i en etisk komité. I år ble en løper diskvalifisert for henging på Hovedløpet (14-16 år). Hva bør gjøres for å forebygge dette, både blant seniorer som forbilder og blant klubblederne som er tettest på ungdommene?

Min sti er ikke renest

Når jeg etterspør en etisk komité, er det ikke fordi min sti er så ren og jeg har lyst til å rydde andres. For eksempel var jeg svært usikker på om det var riktig av meg å stille til start på mellomdistansen under VC i Holmenkollen i fjor. Jeg løp, mens Anders sto over. I ettertid skulle jeg ønske jeg var tøff nok til å gjøre som ham, selv om vi begge fikk starttillatelse fra NOF og internasjonal kontrollør. Jeg har nok sjelden hatt så dårlig samvittighet som da jeg forsto at starten var lagt til utsiktspunktet på Vettakollen. Det punktet har jeg løpt innom på trening et tresifret antall ganger. Hvordan løpet gikk er egentlig irrelevant, men det ble min dårligste mellomdistanse det året.

Slik gjør NFF det

Forbundsstyret oppnevner medlemmer og vedtar mandat. Komitéen er frittstående og uavhengig, og uttalelser og råd er ikke juridisk bindende. Saker til behandling kan initieres fra medlemmer i komitéen samt forbundets styre eller administrasjon. Les mer her: https://www.fotball.no/nff/NFF-nyheter/2012/Mandat-vedtatt/

Foto: Aapo Leiho

«Blogging er ut», har jeg lenge sagt til mannen min mens han syslet med www.andersnordberg.com. Så havnet jeg likevel på kjøret igjen.

Tidligere blogget jeg på www.amhausken.com, men de siste årene har det skjedd lite der. Jeg har ikke levd opp til min twitterprofil: «Skrivesjuk o-løper med ett barn og PhD, begge fra 2011».

Nå føler jeg meg skrivesjuk igjen. Såpass mye at jeg opprettet denne bloggen. Layout bærer preg av at jeg er mer glad i å skrive enn å flikke, men den ble omtrent slik jeg ønsket.

Jeg har tenkt å blogge oftere enn de siste årene, og sjeldnere enn fotballfrua. Mye om idrett, og litt om hva som helst. Slippe deg inn i hodet til en profesjonell o-løper og småbarnsmor.

«Gull og grønne skoger» er en tittel jeg brukte på et foredrag. Der fortalte jeg om alle hverdagene på veien fram til noe. Eventuelt gull i grønne skoger for en o-løpers del.